LSK med bidrag i Botswana

LSK har mange ganger samarbeidet med ulike aktører for å bidra med utstyr til blant annet afrikanske barn i ulike land i Afrika. Tidligere LSK Rovfugla, gutter født 2009, nå G13, har en nær kontakt med barn i Botswana, da en av kullets opprinnelige trenere flyttet dit for noen år siden. 

Før sesongen 2022 byttet vi sponsor og alle aldersbestemte lag fikk nye drakter. Da så vi muligheten for igjen og glede barna i Botswana. De fleste av draktene vi hadde var blitt litt små, men var ellers tatt godt vare på og i god stand. Dette pluss en del annet utstyr som fotballsko, kjegler, vester og baller ble sendt med vår gamle trener Sebastian Köhler til Botswana.

Dette skriver Sebastian til oss i LSK

I 2018 flyttet vi fra Lillestrøm til Botswana. Begge gutta mine hadde vært aktive med fotball på LSK og jeg var med som trener. Før vi flyttet hadde vi spurt lagkameratene om de ville sende med oss brukte sko og klær. Og jeg hadde fått brukte baller, kjegler og vester fra Rovfugla (barn født 2009). Med kjærlighet for fotball tok det ikke lang tid før vi gikk bort til den lokale fotballbanen. Her finnes det ikke noen barne og ungdoms avdelinger i klubbene, det er kun voksne som spiller seriespill og veldig få investerer tid i barna. Det pleier å bli gjort på skolen.

På fotballbanen ble vi møtt av en stor sandkasse fylt av torner. Det var ingen barn der, men jeg og mine to sønner med en kompis gjorde noen enkle øvelser og konkurranser. Rett før vi skulle dra kom tre gutter gående, selvfølgelig spurte vi dem om de ville bli med, noe de takket ja til med glede. Når sola hadde gått ned ba vi dem ta med noen kompiser og komme tilbake uken etter. Uka etter var vi ti stykker og jeg kjørte en times trening. Det ble gradvis flere barn som var med i de påfølgende ukene. Barna som kom var i forskjellige aldre, hadde ingen sko og klærne var de samme ødelagte hver uke. Etter noen uker hadde vi stabilisert oss på rundt 20 barn. Da valgte jeg og gi ut sko, shorts og drakter til de 20 som hadde vært med. Barna ble veldig glade.

Når vi kom til treningen uka etter ventet det oss ca 50 barn som alle ville ha klær og sko! Da hadde jeg ikke nok til alle lenger, og jeg bestemt meg for å begynne med en oppmøte tabell. Regelen var at du måtte være med minst 10 ganger og vise god oppførsel for å ha rett til å motta treningsutstyr. Dette ga meg tid til å ta imot nye forsendelser fra Norge. Da vi regelmessig fikk besøk fra Norge, kunne jeg be Henning Borgersen og laget hans å gjøre en innsamling til. Pga tornene ble alle ballene punktert ila første treningen. I byen fant jeg et middel som syklistene bruker til sine dekk. Så da prøvde jeg det samme i ballene. Det funket som bare det. Ballene ble lit tyngre med tid, men holdt luften.

Treningsgruppen vår bygget seg opp til i snitt 60 barn, 2 ganger i uken, i alderen fra 8-16 år. Både jenter og gutter. Dog det tok litt jobb for at guttene kunne akseptere at jenter også fikk lov å være med. De lærte seg at alle som kom på trening var «fotballspillere», ikke jente eller gutt. Jeg prøvde å få med meg noen voksne hjelpetrenere for å lære opp, men interessen for frivillig arbeid med barn var veldig magert. Stort sett var jeg alene, derfor fikk jeg de eldre gutta til å være mine støttespillere og de fikk ansvar til å lede noen av smågruppene.

Gjennom fotballen prøvde jeg å lære dem at alt er mulig, så lenge man ikke gir opp, og at man kommer lengre når man arbeider sammen og respekterer hverandre. Gulroten for å vise sin hengivenhet og god oppførsel var «brukte», altså nye, klær og sko fra Norge. Senest i år var jeg en kort tur innom Norge og fikk 4 handleposer fylt med drakter og shorts fra LSK. Med stor takknemlighet og på vegne av barna sier jeg tusen takk til all støtten vi har fått. Når vi kjører gjennom bydelen her, kalt Disaneng, hører jeg stadig vekk barn i gul og svarte drakter rope «coach» og vinke. 

Her ser dere en takk til LSK fra Botswana