Rune Richardsen: Ga seg som 25-åring - lagkameratene fikk sjokk

- Jeg fant vel tidlig ut at jeg ikke kom til å bli proff og tjene millioner av kroner. Da så jeg at hvis jeg fortsatte her til jeg var 33-34-35 år, så ble det vanskelig å komme ut i arbeidsmarkedet. Jeg tok noen kveldsskoler mens jeg spilte, og ble tilbudt jobb i 1987. Så da fullførte jeg 1987-sesongen før jeg ga meg, sier Rune Richardsen.

Det skapte litt oppstand i LSK-miljøet. Richardsen startet begge cupfinalene i 1985 og 1986, og var inne i sine beste år som fotballspiller.

- Jeg hadde igjen ett år av kontrakten, og husker at det var en del krangling med Odd-Iver Pellfoch (daværende daglig leder). Han ville jeg skulle fullføre. Men valget var tatt. Og det var helt greit. Jeg var ikke en profilert spiller. Vi hadde mange som var mye større stjerner. 

- Du spilte jo på et lag som holdt på å vinne The Double både i 1985 og 1986, da?

- Jada. Men de store stjernene var Tom Sundby, Kjetil Osvold, Arne Amundsen og Bård Bjerkeland. De var mer profilerte. Hva var det Tommy sa om meg og Gunnar Halle? Vi skulle være maratonløpere på siden. Hehe. Men jeg har ikke angret.

Kanskje var det også et fornuftig valg. For Rune Richardsen har gjort stor suksess i sin sivile jobbkarriere etter fotballen. Nå jobber han som eiendomsdirektør i Christian Ringnes-selskapet Eiendomsspar.

Men da han debuterte som 17-åring i 1980 var det kun fotball som sto i hodet på romerikingen.

- Det var veldig stort. Sett i ettertid hadde jeg også veldig stor respekt for Tom Lund, Frank Grønlund, Arne Dokken, Arne Amundsen. Jeg beundret og så opp til dem som ung gutt. Plutselig var jeg i den samme garderoben som 17-åring. Men jeg skulle nok hatt litt mindre respekt. Du sentret fort til Tommy hvis han ba om ballen, sier Richardsen og ler.

- Det morsomme var jo at min far, Oddvar, var forbildet til Tommy som spiss. Jeg traff igjen Tommy på en reunion her, og da pratet vi en del om min far, forteller han.

Oddvar Richardsen - som døde i 1997 - ble seriemester for LSK i 1959, var trener i 1972, og fikk fire landskamper for Norge. Det samme antallet som sønnen fikk på midten av 1980-tallet. Sammen med Tom og Fredrik Gulbrandsen er far og sønn Richardsen den eneste far og sønn-kombinasjonen i LSK med A-landskamper for Norge.

- Jeg husker jeg sa en gang at jeg skulle prøve å få flest kamper for Lillestrøm. Men i løpet av et års tid begynte jeg å tenke litt annerledes. Det er et langt liv. Og du skal jobbe en del etter fotballkarrieren din også. Hvis du ikke har mange millioner å investere i. Og det hadde jeg ikke.

- Hvordan reagerte lagkameratene på at du hoppet av?

- De ble veldig overrasket. Jeg husker Gunnar Halle og Grodås pratet med meg. Dennis Schiller påpekte også at jeg hadde mange år igjen. Men da hadde jeg bestemt meg. Og som sagt: Jeg har ikke angret.

Rune Richardsen er LSK-legende nummer ti som blir intervjuet i God fugl-aksjonen. Til nå har vi fått inn over 200 000 kroner, og alle inntektene øremerkes en ny spiller i 2018. Har du lyst til å bidra? VIPPS til 118038 eller kontonummer 1503.46.11413. Merk innbetalingen med «God fugl».