Åråsen Stadion

Historien:

Årene før 1951

I årene før 1951 benyttet fotballen i Lillestrøm flere forskjellige idrettsplasser i og rundt Lillestrøm. De første nedtegnelser stammer fra dyrskueplassen ved Vigernes skole, og er fra 1902. Gaasevik-banen ved Mosesvingen ble brukt noen få år etter dette, og fra 1906 ble Tærudløkka flittig brukt, bortsett fra under krigen fra 1914 til 1918, hvor stedet ble lagt ut som vognpark for jernbanen.

Naborivalen Norrøna fra Strømmen spilte på denne tiden sine kamper på Jensebergstranden, også kalt "Hesteryggen". På grunn av den vanskelige situasjonen med baneforhold i Lillestrøm måtte LSK også ty til denne banen, inntil igjen et tilfredsstillende tilbud i Lillestrøm så dagens lys 6. juni 1920, da Lillestrøm Kommunale Idrettsplass på Vigernes ble innviet. Helt frem til 1951 ble banen benyttet av LSK.

Allerde på styremøte i 1930 ble det tatt til orde for at LSK burde ha en egen bane. Formann Erling Nicolaysen var den ivrigste, og i hans formannstid ble det første beløpet, 200 kroner, avsatt til banefond. Under krigen ble imidlertid klubben ribbet for penger, og 2 kroner og 53 øre av det som sto igjen i banefondet, da man nærmest startet på bar bakke igjen i 1945.

Planer blir realiteter

På styremøte 2. juni 1947 ble det oppnevnt en komité til å jobbe med banesaken. Sørumsbrenna under Knut Sørums gård ble funnet best egnet. Beliggenheten var idéell, men terrenget var mest brakkmark og krattskog på ei myr. Forhandlinger med Sørum ble innledet, og LSK samarbeidet med konsulentene Holthe og Ahlsen, som gjorde oversalg og kom med tegninger for området. På generalforsamling 29. september 1947 ble det besluttet med 117 mot syv stemmer å gå til innkjøp av de 45 målene. På årsmøtet i 1948 besluttet man så å gå til innkjøp av 12 mål ved Sørumsfjellet, og i tillegg tre nærliggende tomteområder. Etter årsmøtet i april 1950 hadde området hvor Åråsen skulle stå klart året etter, vokst til omlag 72 mål.

Ryddearbeidet på Sørumsbrenna ble gjort av frivillige med sterk dugnadsånd. Senere ble en bulldoser brukt for å jevne ut marka, før man kjørte på 450 billass med sand. Denne ble blandet med matjorda, og ga både vekstmuligheter og den fasthet som det ville være behov for på en bane med høy aktivitet. Banen ble tilsodd sommeren 1950. og sto endelig klar til å innvies 7. juli 1951. Banekommitéens formann Kolbjørn Halvorsen sto for den offisielle åpningen av Åråsen Stadion.

Åråsen Stadion i 1951 besto av matchbane på 108x67 meter og tribuner for 2.500 tilskuere, med en øvre grense på 6.000 personer på og utenfor tribunene. Videre var en påbegynt treningsbane, garderobe, redskapsbu, vanningsanlegg, pumpehus, samt bygninger på Sørumsfjellet, som kiosk, scenehus og serveringsboder, en del av Åråsen Stadion. Alt dette hadde kostet Sportsklubben 150.000 kroner og det ble stipulert at 31.000 dugnadstimer var nedlagt.

Åråsen tar nye steg

Allerede i 1953 ble treningsbanen ved siden av Åråsen tilsodd, og denne ble tatt i bruk i samme høst. I 1954 fikk det inngangspartiet som særpreget anlegget i mange år fremover. Stålkonstruksjoner ble reist over begge portene mot Fetveien, mens man året etter så behov for å utvide garderobeanlegget med et kontor og et dommerrom.

På hovedstyremøtet i 1951 ble det av Kollbjørn Halvorsen, som fortsatt var banekommitéens formann, skissert planer om å utvide tilskuerkapasiteten. Styret vedtok å bevilge 500 kroner til en grundig kalkyle av kostnadene ved å sette opp en betongtribune. Etter at graving, forskaling og støping av elementer ble påbegynt i 1959 sto den nye permanente tribuneseksjonen ferdig høsten 1960.

Mørke skyer over Åråsen

Den 7. april 1967 brøt det ut brann i tribuneanlegget på Åråsen. Bygningene ble totalskadet, og revet i løpet av sommeren samme år. Samtidig ble det kjent at Statens Veivesen vurderte å endre Fetveiens trasé, noe som om planene ble realisert ville ført til at Åråsen ville blitt delt ganske nøyaktig på midten av riksveien.

Heldigvis ble planene skrinlagt, og byggetillatelser for nye garderobeanlegg og klubbhus ble godkjent. I september 1968 var bygningene oppe, og halvannet år med mørke skyer vek plass for en lysere fremtid, kanskje først og fremst iscenesatt av Tom Lund, som sørget for en sportslig opptur som krevde nye utbedringer av Åråsen Stadion.

Åråsen inn i gullalderen på 70-tallet

Vinteren 1973/74 ble planer for en sittetribune på langsiden ved jernbaneskinnene lagt frem for LSKs hovedstyre. Planene ble vedtatt, og tribunen med 1.056 sitteplasser, som dekket to tredjedeler av banelengden, ble påbegynt umiddelbart. Samtidig ble klubbhuset betydelig utvidet, noe som ga plass til administrative funksjoner. Klubbhusets totale grunnfalte var nå om lag 200 kvadratmeter.

Etter opprykket til 1. divisjon i 1974, ble ytterligere utbedringer planlagt. Sittetribunen ble utvidet med 352 plasser, til å dekke hele langsiden, mens to store ståplasstribuner av stål og tre, ble reist på langsiden som lå ved Sørumsfjellet. For å rekke dette arbeidet i tidsrommet fra telen var gått i bakken og frem til seriestart, krevdes nøye planlegging og organisering. Men LSK og klubbens medlemmer, klarte nok en gang å utøve små undere. Hver dag og kveld møttes man for å dugnadsjobbe for klubben, gjerne 30-40 i tallet, mens 70-80 mann sto på i helgene, ja nærmest døgnet rundt, for å rekke seriestarten.

Første syn av dagens Åråsen

Sittetribunen med 1.400 plasser ble noen år etter den ble bygget i 1974 flyttet til øvre kortside. Det ble ryddet plass for en ny og moderne sittetribune, og denne så dagens lys i 1978. Kapasiteten var 3.700, og denne delen av tribuneanlegget er den samme som i dag heter Park & Anlegg-tribunen (øst), og er en del av det komplette Åråsen Stadion.

Første byggetrinn ble kostnadsberegnet til 2,8 millioner kroner som i stor grad måtte lånes. Nok en gang var Halvorsen aktiv, denne gang sammen Einar Krokan. Fra første hjemmekamp i 1978, 23. april mot Skeid, kunne LSK ta imot sitt publikum å tilby plastseter, som første klubb i Norge.

Fra årene 1980 til 1986 ble det arbeidet med byggetrinn to, men arbeidet ble stadig utsatt av økonomiske grunner. Da anlegget i 1986 endelig var ferdig, var det med nytt garderobeanlegg under tribunedelen, samt møterom, kontorer og annet areale. Total grunnflate var om lag 1.300 kvadratmeter, og flere firmaer leide seg inn i lokalen, og lettet dermed litt på lånegjelden til anlegget.

Et kompakt stadion tar form

Før de siste utbyggingene av Åråsen ble det dannet et aksjeselskap som skulle stå for utbyggingen, det 100% LSK-eide Åråsen Stadion AS. Ivar Egeberg satt som styreformann ved oppstart, men det er Owe Halvorsen som har hatt gleden av å se planene bli satt ut i live fra formannssetet.

Tribune Vest (DNB-tribunen) sto ferdig til seriestart i 2000. Deretter fulgte tribune Nord (Legea-tribunen) som sto ferdig i 2001, mens den siste tribuneseksjonen i sør (RB-tribunen) sto ferdig til seriestart i 2002. I forbindelse med anlegget er det bygget ut leiligheter og næringslokaler som Åråsen Stadion AS enten har solgt eller leid ut.

I 2021 ble gresset på Åråsen byttet ut, og underlaget er utvilsomt blant de aller beste i Fotball-Norge. Fortjent nok ble også Åråsen kåret til Eliteseriens beste bane i 2021. 

Se vår Åråsen-hyllest i sesongkort-promoen fra 2021 her: